I 2009 feiret Rødenes kirke et jubileum. Det var 300 år siden den ble påbygd, og i den forbindelse ble ei bok lagd. Samtidig fikk bokkomiteen utført en C14 analyse, en karbondatering av treverket innvendig i taket. Den kunne fortelle at tømmeret ble avvirket engang mellom 1275 og 1290. Vi har en bygning i Marker som er godt og vel 700 år!! Kirken ble med andre ord, oppført av Erik Magnusson eller Magnus Lagebøters undersåtter!
Rødenes kirke har navnet sitt fra gården med samme navn, Rødenes prestegård, som i dag heter Rødenes gård. Ved påbyggingen for 300 år siden ble skipet forlenget, og det ble bygd vestgavl og firkantet takrytter (tårn) av utmurt bindingsverk. Utvendig skal man ta seg en runde rundt kirken og se på østveggen med dens bek-bredte spon.
På vestveggen over våpenhuset kan man merke seg bokstavene som står der. Øverst er det ei kongekrone og initialene til Kong Fredrik den 4 som var konge i Danmark – Norge 1699-1730. Under står bokstavene:
A B S K = Anton Bøyesen Schøyendahl, daværende stiftsskriver
J G S = Initialene til presten Jens Gudmundsøn, og på hver side årstallet 1709.
Under står det: I R T = Jens Rasmussen Tømmermand
Det var ett nært forhold til Basmo festning og presten hadde i alle år jobben med å forrette som garnisonsprest der. Det eneste synlige beviset Rødenes kirke har fra denne tiden, er snorene og duskene, som omkranser den svarte lerretstavlen som henger ved oppgangen til prekestolen. På denne tavlen står navnene på alle prestene som har tjent kirken etter reformasjonen.
I 1850 kjøpte kommunene tilbake mange av kirkene her i landet, som for Rødenes kirkes vedkommende fra 1723 var eid av private. En stor restaurering ble foretatt i 1853 og ytligere en i 1952. Jubileumsboka om kirken koster 200 kroner, ta kontakt med Marker Historielag om du vil lære mer om denne gamle bygningen vi har i bygda vår.
Altertavla: Nattverdssalen, korsfestelsen og kvinnene ved graven fra 1700 årene. I midtfeltet sees krusifikset som er betegnet som det eldste og mest verdifulle klenodiet i kirken.
Prekestolen er fra 1619. Den har bilder av de fire evangelistene på storfeltene rundt stolen.
Gave til kirken etter restaureringen 1953. Kirkeskipet er lagd i Tyskland.
Jomfruburet fra før 1850. Har hatt flere navn som prestefamiliens stol eller presteburet.
Det henger to klokker i tårnet, den ene er fra 1588, den andre fra middelalderen. Til denne middelalderklokka er det knyttet et sagn: Den skal ha hengt i den gamle kirken på Klund, det var to stykker, og under transporten til Rødenes skal den ene ha falt i sjøen, derfor sier den gjenblivende klokka hver gang den ringer: "Makan ligger i Aur, makan ligger i Aur". Aur er det gamle navnet på bygda og sjøen = Aursmark, Aursjøen og Ørje.
Brudekrona i Rødenes.
Gullforgylt sølvkrone, håndpolert og innlagt med edle steiner. Den er tegnet og forarbeidet av J. Tostrup i Oslo. Krona har barokke perler som er funnet i Østfold. Den har smaragder, rubiner og safirer. Det het seg at alle som gifter seg i Rødenes kirke har anledning til å bruke denne flotte brudekrona. I årenes løp har mange brudepar benyttet seg av tilbudet. I protokollen er antallet 66, men vi vet at ikke alle har signert i den.